STEMMER I ROMMET - Poesi 7/14 - Del1 *Sigve Lauvaas

Prestekrage i sommersol.

STEMMER

I

ROMMET

DiKtBoK

07-14

Sigve Lauvaas

Nobel Forlag

M.Grimby

1.

STEMMER

Rommet er nakent

Med sol.

Rommet velter gardiner og skap.

Det blåser fra syd.

Det ulmer en brann,

Og lukten sprer seg i rommet

Med kraft.

Det brenner en ild.

Skogen brenner,

Og byen er i stor fare.

Bekken bruser i regnet,

Fosser i fjellet,

Meisler sitt navn over dalen

Og stirrer på oss.

Bekken durer i vei

Som millioner biler,

Som folk fra hele verden.

Bekken smiler og ler

I solen.

Og under himmelens stjerner

Banker en hakkespett.

Det banker på døren.

Lyset banker på med usagte ord.

Hjertet banker for den ene

I rommet mitt.

SNØ

Snøen skjuler,

Flyr med vinden, flyr

Og vinker, roper, lyser,

Blender mine øyner nå.

Snøen vakler mellom fjell

Og legger seg i dalen

Som et teppe, fløyelsteppe,

Mykt og deilig, tung og våt.

Ustanselig den samme snøen

Om igjen, om igjen til kraften visner

Og frosten tar i oss.

2.

ELV

Stemmer flyter i rommet

Som en elv,

Som en bred og makelig elv

Som vandrer sin vei

Og hilser med musikk.

Elven hilser og drar forbi

Med sin underlige stemme

Som finner sin plass

Og kimer i tempelmuren

Og smiler i sollyset.

Med undring ser vi elven

Som kommer fra en kilde høyt

Mellom de evige alper.

Men elven er ingen fremmed

I rommet.

Den spiller på lag med oss.

Så lenge det finnes en elv,

Finnes mennesker

Som kan speile seg og nynne

Halleluja til englene

Som fyller oss med glede

Fra oasen Gud.

STEMMER

Stemmer i livet

Følger oss på veien,

Og klapper oss ømt

Og gir oss en forunderlig hvile.

Stemmer nynner oss i søvn,

Og forstår oss

Uansett hvor vi er i verden.

I dette bølgete rommet,

Fylt av farger og barn,

Roper en stemme til oss

Og øser ut kildevann

Så vi kan leve inn i alderdommen

Med ulltepper på silkepute.

3.

STILLHET

Stemmer av stillhet

Kommer med budskap,

Gir oss freden

Som sprenger grenser.

Stillheten lyser i øyner, i verden.

Alt som har ånde priser Hans ord.

Freden er ekte.

Det indre blir styrket.

Lyset vil favne og løfte oss høyt.

Jeg føler meg rik

Med det evige budskap.

Språket formidler lys over land.

Alt er et under.

Stillheten synger.

Trærne har røtter over hele jord.

Barnet skal vokse i kunnskap og ære,

Dra over alt i stillhetens dal.

Du er velsignet som søker sannhet.

Livet er fjellbekk, oase, musikk.

Livet er veven som skaper og former.

Verden gir farger, og brød fra et bugnende fat.

SKO

Jeg skal vandre skoene

En tur til Telemark.
Jeg skal flette verdens land

Med ord og spill.

Akvareller, maleri, et herlig speil i blått.

Verden er min kongesal, mitt slott.

Her lever jeg, og preker for meg selv.

Jeg vandrer med mitt ord, et dikt

Som ryster gamle tønner.

Jeg spiser korn og paprika.

Livet er så stort. - Jeg fryder meg

Når stillheten i skogen senker seg,

Og jeg kan hvile ut.

4.

HER I GATEN

Ingen drømmer mer.

Vi sitter på en benk og slapper av.

Med furet ansikt sitter vi i vær og vind

Og venter på at noen snart skal gå forbi.

Her i gaten kjenner alle meg,

Men ingen sier noe, bare springer

For å rekke bussen, være fri til litt av hvert.

Gløden brenner i et bryst som sigarett. -

Et flyveblad om hva som skjer gjør verden glad.

Jeg fryser litt, men spiller min gitar

Til alt er slutt en vakker dag.

I morgen kommer kongen her,

Og lykken snur, og regnet stopper opp.

Det blir en deilig morgenstund. Og kvelden roper stearin

Med hvilepuls og kos fra Andeby.

Og huden tørker ut med meg,

Men skinner fritt som furutrær i vest.

Her sitter jeg og smiler til en gatedør:
Så pen og vakker som du er.

Jeg kysser alle barn med kjærlighet.

Gud hjelpe våre ansikter, så vi kan se

Og kjenne hvem vi er

Før lampene slokner i gaten her.

STILLE

Sollyset prikker i huden.

Fortauet tørker som klær i vind.

Noen har uro i blodet, og reiser til Syden.

Jeg sitter stille og venter på tiden som kommer,

Og reiser, og kommer igjen.

Jeg beveger meg litt mellom graver.

Og ser at alt er på stell.

En nabo er stille. Han sover i parken.

Jeg finner meg selv i en underlig gate med piletrær.

”En pest og en plage” skal gå i kveld.

Jeg tigger sol, og regn, og hører skogens grønne melodi.

5.

ALLTID NYTT

Alltid noe nytt på denne kloden.

Selv kjærligheten er ny.

Og den som våkner i en drøm forstår

At tiden setter spor.

Sammen er vi søsken, og hører til.

Blomstene fornyer seg. En avlegger tar form.

Og menneskene brer seg ut som solen.

Alt vi ser, er noe nytt som er på gang.

Gamle fjell er ikke gamle mer

Når tidens hjul kan svinge oss

Fra en til to.

Alltid noe nytt. Selv om vi går på tå,

Så titter blomstene opp over hele jorden

Og synger stille under åpen himmel.

Vi er venner. Alltid er vi sammen,

Du og jeg.

KLAG IKKE

Min sjel, klag ikke over ensomheten.

Den kommer av seg selv

Og er gåtefull. Den snur seg som en vei

Over Alpene, over alle høye pass og grenser.

Mitt usynlige hjerte synger stille

Om å bære modenhet, bære verden

Som et sykt barn til siste hvilested.

Et sanatorium er ikke nok.

Jeg klager ikke over stormen, pesten, hungeren

Som når de innfødte i Afrika.

De skjønne vet å more seg. En engel passer på.

De jubler over tidens hjul.

Og retningen forteller om en himmel bak,

En evig Gud.

Det skjønneste av alt er stillhet, fred,

En jubelsang fra hjertedyp, et ord som løfter,

Bærer oss – til Paradis. Min sjel er fremtiden.

Håpet lyser gjennom alt. - Det gåtefulle menneske.

Norddal kirke.